Galleri

Heftyes snarvei – ikke Heftyes likevel?

En novemberdag i 2016. Mika var 4 år. Det regnet. Store, kalde dråper rant ned i nakken og nedover ryggen, men Mika lot seg ikke stoppe. Han la i vei over glatte steiner og sleip gjørme, han ville gå denne snarveien, selv om den egentlig var den lengste veien til det grantreet vi håpet ville holde mesteparten av regnet unna matpakkene våre. 

Vi gikk sammen med ham. Varsomt, skritt for skritt. Vi gikk her så ofte vi kunne på denne tida da vannstanden i Nøklevann var lav. Demningen ved Rustadsaga ble reparert, og en annen verden hadde kommet til syne. Brått kunne vi gå i fotsporene til Heftye jr, hans familie og deres fornemme gjester, og ikke minst viktig for vår del, sporene til Peder Kusk og alle de vanlige menneskene som hadde Østmarka som sitt hjem. 

I 2016 visste vi følgende om snarveien: At den ble anlagt omkring 1895 av den karismatiske og dramatiske Heftye jr. Kanskje ville han gi sine besøkende en ekstra attraksjon, for utsikten fra snarveien var noe helt for seg selv. Vi kunne ikke gå over den uten å stoppe og la tidsmaskinen i hodene våre sende oss tilbake hundreogtyve år. 

Nå, i 2019, vet vi mer. Vi har nemlig, ved hjelp av Sarabråtens venner, fått studere noen gamle kart fra første halvdel av 1700-tallet. Ett av dem viser snarveien. Vi mistet nesten pusten da vi så det. 

Snarveien fantes i 1737, nesten 160 år før Heftye jr bestemte seg for bygge sin vei. 

Kartet finnes på Bergen bibliotek, og dets hovedformål er å vise hvor tomtegrensene mellom gårdene Oppsal og Skøyen (nå Nordre Skøyen) gikk. Hvorfor kartet befinner seg i Bergen kan vi ikke svare på. 

Det er tydelig å se at det er tegnet en bro over nordenden av Nøklevann. Til høyre for broen står det skrevet «Gam. broe.» Til venstre «nye giærde.» Vi kan tydelig se at broen er laget av tre. Vi kan ikke la være å tenke at det kanskje befinner seg rester av brokar, pæler eller bunnstolper under Heftye jrs steinfylling. 

Karttegneren har ikke funnet det viktig å tegne inn veier og stier. Vi må gå ut fra at det fantes noen, for boplassene Lutdalen og Sarabråten er tegnet inn. Og noe må jo lede frem til broen. 

I tillegg har vi et kart fra 1725, som også viser tomtegrensene mellom Oppsal og Østre Skøyen. Denne karttegneren var ikke fullt så opptatt av detaljer, ei heller av størrelsesforhold, han tok bare med det aller viktigste, og har verken inkludert gjerder eller broer. 

Vi må muligens konkludere med at broa ikke fantes i 1725, men likevel: På 1737-kartet står det at broen er gammel. Og tolv, skarve år gjør ikke et byggverk gammelt, gjør det vel?

Karttegnerene på den tiden hadde ennå ikke begynt med trigonometri, faktisk fantes ennå ikke en offisiell kartleggingsinstitusjon i Norge. Kartene som ble tegnet var stort sett laget til militær bruk, og hadde store unøyaktigheter. Teknikken bestod av å klatre opp på et høyt punkt, og sikte seg inn på et annet høyt punkt i nærheten, og deretter tegne inn detaljene de kunne se. 

Men disse to kartene hadde som nevnt et annet formål – de skulle illustrere grensene mellom Oppsals og Skøyens eiendommer (vi kommer tilbake til hvorfor ved en senere anledning, det er et av våre andre prosjekter). Vi kan tenke oss at karttegnerne gikk opp grensen for å få med seg de viktigste landemerkene og «deele-stedene.» Og i denne prosessen gjorde Anthoni Brakel, Ingenieur-Capteinen ved den Norske Fortifications-Etat, observasjonen av broen over Nøklevanns nordende. 

Disse to 1700-tallskartene har gitt oss et svar, og det på et spørsmål vi i utgangspunktet ikke hadde. I tillegg har vi fått omtrent hundre nye spørsmål som brenner i bevisstheten. Det er sånn det er å ha lokalhistorie som hobby. Vi vet nå at en snarvei over nordenden av Nøklevann ikke var en ny idé i 1895, og noe av historien om Sarabråten må skrives om. Likevel vet vi ikke nok. Vi vet ikke hvor lenge det var bro der. Vi vet ikke hvordan og hvorfor den var laget. Vi vet ikke om Heftye-familien kunne se rester etter denne broen. Og ikke minst: Hvem bygde denne broen på 1700-tallet? Kanskje var det den som ga Sarabråten-navnet til plassen som først het Jørgensrud? 

Vi må innse at vi nok aldri finner svar på mange av spørsmålene – men det betyr ikke at vi ikke skal forsøke lære det vi kan om snarveiens historie. 

Godt nytt år, kjære lesere. 
Vi gleder oss til 2020. 

Her er snarveien i 1937, 200 år etter vårt historiske kart. Da lå den under vann, men den var fremdeles godt synlig fra luften.  

Takk til
Egil Engen
Eli Randmo og Lise Haaland ved Bergen offentlige biblioteks lokalhistoriske avdeling
Even Saugstad
Espen Bratlie
Lars Rogstad
Sarabråtens venner

Kilder
Kart 1725 og 1737
Flyfoto 1937 på 1881.no
Sarabråtens venners blogg: sarabraaten.wordpress.com
Berg, Thomas Reinertsen (2017), Verdensteater – Kartenes historie, Forlaget Press
Harsson, Bjørn Geirr og Aanrud, Roald (2016), Med kart skal landet bygges – Oppmåling og kartlegging av Norge 1773-2016, utgitt av Kartverket
Ovenstad, Olai (1948), Militærbiografier: Den norske hærs officerer, Norsk slektshistorisk forening
Saugstad, Even (2016), Sarabråten – Godset i skogen, Frie Fuglers forlag

7 thoughts on “Heftyes snarvei – ikke Heftyes likevel?

  1. Jeg har flere spørsmål enn jeg har tenkt å ta opp her, men den første demninga ved Rustadsaga ble vel bygget lenge etter 1737. Vannstanden i Nøklevann må da følgelig vært vesentlig lavere enn da Heftyes snarvei ble anlagt. Jeg ville tippe en vannstand på samme nivå som sommeren 2016, da Nøklevann var nedtappet. Jeg vet ikke akkurat når vannstanden var på det laveste, men i april 2016 gikk jeg tørrskodd fra østsiden til vestsiden, ca 80 meter syd for Heftyes snarvei. Siden Nøklevann da ikke gikk så langt nord som til der jeg krysset, må vel broen fra 1737 vært enda lengre syd? Eller er det noe feil med logikken min?

    1. Det kan godt hende din logikk er perfekt. Dette kartet skaper enormt mange spørsmål. En ting vi har tenkt på, men ikke skrevet, er jo det at det ble anlagt sagbruk på Rustadsaga og Skullerud på slutten av 1600-tallet. Det kan godt hende at disse hadde noe behov for å regulere vannet… 🙂

    2. Nøklevann har nok vært regulert med en demning i lang tid, for å utnytte vannet til drift av møller og sagbruk i fallene ned mot Skraperudtjern. Vi vet ikke mye om de tidligere demningene, men det er sannsynlig at det har vært en demning her siden 1600-tallet, da sagbruksvirksomhet og mølledrift for alvor fikk betydning.

  2. Takk for spennende artikkel om snarveien eller brua i nordenden av Nøklevann!

    Jeg har også lagt merke til detaljen med brua på kartet, men tenkt at dette kan umulig hå vært ei bru over selve Nøklevann, men heller en litt slurvete inntegning av ei bru over Lutvannsbekken. Det er ganske usannsynlig at en husmann på Sarabråten ville legge ressurser i å lage ei bru over Nøklevann, når det ikke var mer å hente i innspart kjørevei enn noen hundremetre rundt nordenden. Det var kun «jålebukkene» Heftye sr og jr som hadde ressurser og behov for å lage «attraksjoner» som korketrekkeren og Heftyes vei over Nøklvann. En husmann i betydelige trangere kår hadde ingen ressuser eller interesser i å lage en slik vei eller bru bare for moro skyld.

    1. Hei, Lars!
      Som du vet er vi litt uenige i teorien din 🙂 Vi synes det er rart at Ingeniør-Captein Brakel skulle slurve så fælt. Han var blant de beste karttegnerne i Norge. Hvorfor tegne den så lang hvis det bare var ei bitteliten bro over Lutvannsbekken, når resten av kartet er såpass detaljert? Nei, vi tror nok heller, jo mer vi tenker på det, at broen ble bygget av andre årsaker. Kanskje har det noe med sagbrukene å gjøre, kanskje noe med tømmerdrift. Det er så mye vi ikke vet. Forhåpentlig klarer vi å finne ut av det en gang 🙂 Romjulshilsen fra Sara & Katja.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.