Galleri

Hodelyktskattejakt!

Det var julaften. Alle pakkene var pakket opp, bortsett fra én. Oscar, seks år, rynket pannen. En tynn konvolutt? I alle dager. Hva slags gave er det, liksom? 

Velkommen til skattejakt, Oscar! 
Det var skatten til Møkkamann Oscar og Mika skulle finne. Møkkamann hadde lagt igjen en krøllete lapp i postkassa til Mika i morgentimene. Den ga tydelige instruksjoner om hvor de skulle lete. Vi har møtt Møkkamann før. Han snakker ikke mye, men han visste, han kjente på seg, at han skulle få besøk av to snille gutter. Han følte på seg at de het Oika og Moscar. Han hadde en melkerull i hver gummistøvel som ha ga dem den gangen. Hva ville han finne på nå? 
Oscar og Mika, Moscar og Oika, klare til skattejakt. Mørket faller på. Spenningen stiger. 
Selv tøffe gutter blir litt ydmyke når de er på vei inn i den store, mørke skogen. For hva venter dem der? 
Først og fremst var det et bål. Møkkamann hadde vært der før oss, og det var fremdeles varmt og lett å tenne opp. Vi grillet ekte skattejegermat – lett karbonerte pølser.
Vi fant trollsteinen! Den er så stor at den ikke får plass i lyskjeglen fra Oikas hodelykt. Lenge diskuterte vi hvordan denne store steinen kunne ha havnet akkurat her. Var det virkelig troll som hadde kastet den dit? Eller var den et forstenet troll? Eller var det noe helt annet – som at isbreer for lenge siden hadde fraktet den dit? Moscar og Oika syntes det siste var det minst sannsynlige, i hvert fall. 
Inn i den dype skogen. Mørket trykket seg inntil oss, tok nesten pusten fra oss, som om vi var under flere meter vann. Men hodelykter og lys gir pusterom og oksygen. 
De lange kloppene var lett som en plett å gå over. Moscar og Oika måtte gå flere ganger. 
Der! Endelig! Noe som lyser! Møkkamann ledet Moscar og Oika til skatten ved hjelp av reflekser. På kryss og tvers gikk vi, opp og ned, hit og dit, fra en refleks kunne vi alltid se den neste… Det var jammen bra, sa gutta, for hvis ikke hadde vi aldri funnet… 
SKATTEN! Under sølvskimrende berg lå den, Møkkamannens skatt! Et vakkert utskjært treskrin, som Møkkamannen nok har brukt mange timer på i ensomheten oppe på en av Østmarkas høyeste topper. Og i skattekista lå… 
En lapp fra Møkkamann! 
Og ekte gull som ble likt fordelt mellom skattejegerne. 
Så gikk vi hjemover, og da vi stoppet for å skru av hodelyktene og se på stjernene, hørte vi Møkkamannen plystre for å vise oss veien ut av skogen og hjem til varm kakao. 

2 thoughts on “Hodelyktskattejakt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.