Midt i bakken opp til favorittåsen vår stoppet vi. Spisset ørene. Hva var det vi hørte? En rusten, malmfull klang. Kunne det være… kunne det være kirkeklokker? Helt hit? Klokka hadde rukket å bli ti, og det var søndag. Vinden kom fra vest, 4 meter i sekundet.
«Hvorfor hører vi kirkeklokkene her?» spurte Mika. «Her er det jo ingen kirke, her er det bare trær. Og is som knaker og braker på vanndammene!»
Lyden er den mest undervurderte delen av skogen. Alle sosiale medier er fulle av vakre solnedganger og utsikter. De er lette å fange. Men lyden? Summing av insekter, vinden som suser i sivet, bekker som klukker, fugler som synger, trær som flytter på seg… lyden kommer til sin rett først på våren og sommeren, da våkner den til liv i kommentarfeltene. Vinteren er stille. Men denne vinteren er annerledes. Den er grønn. Vil lyden være forskjellig?
Det var kirkeklokkene fra Nordstrand kirke som ringte. De sendte lydbølger fra tårnet til oss oppe på åsen. Lyd må ha noe å bevege seg i, akkurat som mennesker må ha luft for å puste. Klangen fra kirkeklokkene var på vei mot oss med en fart på 340 meter i sekundet, og kanskje litt til, for vinden ga dem et ekstra puff. Hastigheten er avhengig av temperatur også, jo varmere det er, jo større blir lyden. Og fordi det oftest er varmere nede ved bakken enn høyere opp, vil lydbølgen krumme oppover.
Kilde: Store norske leksikon, snl.no, en av våre favorittsider i tillegg til naob.no
One thought on “Grønne vinterskoglyder”
Så fin fortelling og takk for en fin tur. Herlige Mika og Silje.
Så fin fortelling og takk for en fin tur. Herlige Mika og Silje.