POLITIET STORMER EN TYVELEIR I ØSTRE AKER
Den hundre år gamle overskriften lyste mot oss. En lang artikkel, nesten en hel spalte i Dagbladet, 20. september 1919.
POLITIET STORMER EN TYVELEIR I ØSTRE AKER
Den hundre år gamle overskriften lyste mot oss. En lang artikkel, nesten en hel spalte i Dagbladet, 20. september 1919.
Natt til 24. april 1945. Engelske fly er på vei til slipplassen «Akeleie» på Enebakksiden av Østmarka. «Akeleie» er ei myr, høyt oppe i kupert terreng. Få mennesker legger veien hit etter at Kåterudseter ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet.
Vi har nemlig, ved hjelp av Sarabråtens venner, fått studere noen gamle kart fra første halvdel av 1700-tallet. Ett av dem viser snarveien. Vi mistet nesten pusten da vi så det.
Ryktene hadde svirret i lang tid, fra arbeider til husmann til inderst. Noe var i gjære. Noe ville frem, ville forandres, noe hastet. Det kjentes som en feber, og tok form av en hengslete mann som hadde ferdes langs stiene og kjerreveiene med lange steg.
En halvtimes kjøretur fra Oslo ligger det som en gang var et feriehjem. Nå er det et sted i forvandling, i transformasjon - gamle hytter skal rives, nye skal bygges. Velkommen til en tidsreise, både i fortid og fremtid.
Det hele begynte med en forsvunnet vei og en nysgjerrig mann ved navn Espen en gang i mai i år. «Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått her før. Hvorfor så jeg ikke denne gamle veien før nå?»
La oss presentere dagens gjest: Han er langbeint og spretter over myrhull og bekker. Han er langhåra under lua, han tar av seg brillene når han skal se bedre, han er lys i smilet, og har et hode fullt av undring. Han er ingen ringere enn Reidar Müller, geolog, journalist og forfatter.
Dette verset handler om en elg i middelalderen. En staselig elgokse med mangetakket gevir og skinnende pels.