Her er historien om Isak Hansen og det eldste huset på Sarabråten - en sak vi har holdt på med i mange år, og som dessverre ikke endte som vi hadde håpet.
Stikkord: Nøklevann
Jørgensrud: I skyggen av Sarabråten
Når vi går rundt Nøklevann har vi noen ganger hatt en litt underlig, gnagende følelse av at noe ikke helt stemmer. Vi har ikke kunnet sette ord på det, så vi har latt det ligge, gravd det ned og arkivert det i en skuff vi ikke åpner så ofte. Men slike følelser har en tendens til å overraske deg når du minst venter det.
Heftyes snarvei – ikke Heftyes likevel?
Vi har nemlig, ved hjelp av Sarabråtens venner, fått studere noen gamle kart fra første halvdel av 1700-tallet. Ett av dem viser snarveien. Vi mistet nesten pusten da vi så det.
Sporsafari i vinterskogen
Så mye vet vi etter å ha ferdes i skogen siden vi var små: Dyra ser oss oftere enn vi ser dem. Føler du at du blir sett på noen ganger? Du har nok helt rett. Snøen gir oss en mulighet, dog ikke i sanntid, til å ta litt igjen.
Kaja på brua
Bare oss, og vi gikk stille på vakre opptråkkede stier for ikke å vekke trærne og dyrene som sov. Vi la veien om Kajabru, og mens vi gikk spant vi denne historien om hvem Kaja var og hvorfor stedet kalles Kajabru.
Nyttårsaften på frierføtter
Tidligere på dagen hadde han stått oppe på St. Hansåsen og tittet utover. Det snødde, så han kunne ikke se langt i det hele tatt. Han drømte seg tilbake til sommerfesten de hadde hatt der på selveste St. Hansaften året før. Det var da han hadde virkelig sett Karen for første gang. Karen fra Katisa.
Historien om Haraløkka
Det er rart å tenke på at Haraløkka, stedet som for oss betyr smil og glede og noen ganger ganske kald vind, bare har sett ut som nå siden 1979. For 150 år siden var Haraløkka noe helt annet.
Frostmandag
Slipp alt du har i hendene en frostmandag i november, sa vår mormor alltid. Stikk ut og la vinterens gleder få bolig i ditt sinn.