Vårt største ønske for oss selv og alle andre denne vinteren er at vi blir flinkere til å spørre. Flinkere til å se at vi er gode nok, at nærskogen vår er et perfekt sted for å løse verdensproblemer eller små utfordringer, eller bare vimse rundt å se på form, farge, og spor i den myke snøen.
Gallerier
Østmarkas fagforening
Ryktene hadde svirret i lang tid, fra arbeider til husmann til inderst. Noe var i gjære. Noe ville frem, ville forandres, noe hastet. Det kjentes som en feber, og tok form av en hengslete mann som hadde ferdes langs stiene og kjerreveiene med lange steg.
Sommerfugler i magen
Så du en gjeng på seks som småløp rundt i Maridalen lørdag 29. juni, tilsynelatende helt uten mål og mening eller med blikket stivt festet i veikanten, kan du bare slappe helt av, det var bare oss. Vi var på sommerfugltur, og vi hadde gledet oss lenge!
Midtsommerblomst-quiz
Kvelden var lys og vakker, og vi tok bilder av de fleste vi så - og nå tenkte vi at vi kunne teste deres kunnskap også, kjære lesere.
Kveldsmat med utsikt: En impulstur
Impulsturer er ofte de beste turene. Det finnes ingen forventninger til dem, for de var ikke planlagt. De kommer brått på, de tar deg med storm, eller med fullmåne, med solnedgang i rødt gull, med frostmorgen, med varme eller munnen full av mygg.
Den sanne historien om Møkkamann
En vakker junidag bestemte vi oss for å finne Møkkamann for å trøste ham, oppmuntre ham og gi ham en klem. Vi gikk stien som han så mange ganger har gått, den inn til Dølerud.
Nye turvenner finnes overalt!
Det er rart med det. Når en er mye på tur sammen med noen, går det ikke lang tid før en har funnet en egen rytme og faste rutiner. Så da vi bestemte oss for å invitere med en ny turvenn, skapte det med en gang en ny dynamikk.
Her er skrømtsomt!
Vi begynte på en sti som var vill og vakker og fikk oss til å føle oss velkommen. Men som sagt, vi hadde glemt å melde vår ankomst, vi banket ikke på, vi sa ikke hallo. Og da smalt døra igjen.